Cumulusomobil

Historien bak Cumulusomobil:
Et solsystem langt, langt borte fantes det en gang et stolt folk, Sitirere. Sitirere bodde på planeten Nibem i solsystemet Ceres. Deres sivilisasjon var høyt utviklet og deres kunnskaper strakte seg langt ut over det vi mennesker kan forestille oss. Ved hjelp av maskiner kunne de for eksempel kontrollere tyngdekraften og materialisere abstrakte gjenstander. Dette førte etterpå til deres undergang etter borgerkrigen. Sititerne var ikke så veldig ulike fra oss mennesker. De var kraftig bygd og var naturlig ganske sterke. Hjernen var mer avansert enn oss og de hadde store matematiske evner. Likevel var det store forskjeller innad i folket. Klimaet var ganske varmt og fuktig noe som skapte optimale forhold for å satse på skyteknologi. På Nibem fantes det ikke asfalterte veier. Hele veinettet var bygd i lufta for å sikre effektiv trafikk. Såkalte elektromagnetiske skybaner ble bygd. Det skulle sikre at cumulusomobilene, som var Sitirenes mest utbredte fartøy kunne kjøre uforhindret gjennom planetens mange byer og tettsteder. Cumulusomobilen var en materialisert sky. Sitiriske forskere hadde nemlig utviklet en bearbeidingsteknikk som kunne gi skyer evnen til å bære gjenstander. Samtidig var disse skyene usedvanlig lette. Cumulusomobilen var samtidig en evighetsmaskin som brukte luftfuktigheten omkring til å skape nye bearbeidede skyer. Cumulusomobilen kan godt minne litt om sykkelfartøyet vårt på Jorden. Dette fartøyet brukte både pedalkraft og tankkraft til å bli styrt og det var store oppbevaringsmuligheter. Cumulusomobilene varierte ofte i størrelse på grunn av luftfuktigheten.